Home » Fest » 17.Mai – Historie

17.Mai – Historie

Det å skrive om 17.mai i Norge, er mer omfattende enn det man kanskje skulle tro. Alle nordmenn har et forhold til denne dagen, og vi har alle våre måter å markere og feire den på. Etter hvert har vi fått mange nye landsmenn, som også er med og feirer dagen. Men la oss se litt på alt rundt 17.mai-feiringen, eller i alle fall store deler av den. For meg er det 17.maitog med festkledde barn, som er mest viktig. Alle de flotte norske flaggene som vaier, enten på flaggstenger eller i svette barnehender. Det er ikke noe land i verden, som kan vise til maken feiring av sin nasjonaldag.

17.Mai – Historie

Grunnlovsdagen

La oss starte på det helt elementære, for det er slett ikke sikkert at alle kjenner til historien – om hvorfor 17.mai er en viktig dag for landet vårt. Stedet er Eidsvoll, og året er 1814. Det var Riksforsamlingen, som på denne dag undertegnet Norges Grunnlov på Romerike. Den første kongen av et uavhengig Norge, ble etter et enstemmig valg – prins Christian Frederik. Han mottok senere på samme dag som valget, et eksemplar av Norges Grunnlov. Denne ble overrakt av Georg Sverdrup, sammen med en rekke av representantene fra Riksforsamlingen. Endelig hadde Norge en Grunnlov, og vi var blitt et uavhengig land ja til og med en egen konge.

Krig med Sverige

Det varte ikke lenge, før vi måtte gi slipp på vår uavhengighet. Svenskene gikk til krig mot oss, noe som blant annet medførte at vi godtok en personalunion som det så fint het. Grunnloven ble ikke satt til side, men deler av den ble endret. Dette var opptrinnet til unionen vi hadde med Sverige, frem til 1905.

Krig med Sverige

Offisiell flaggdag

Det ar først i 1947 at 17.mai ble en fridag, for både skolebarn og voksne. Etter mange år med krig og okkupasjon, ønsket vi å feire nasjonaldagen på en helt annen måte. Det er også en offentlig høytidsdag, altså merket med rødt på kalenderen. Men tradisjonen med å ferie dagen, har vi allikevel hatt helt siden slutten av 1800-tallet.

Torgslaget i Kristiania

17.mai 1829 ble en urolig dag i hovedstaden, da den svenske stattholderen Baltzar von Platen sendte soldater mot befolkningen. Foranledningen til dette, var at de hadde ropt hurra når dampskipet «Constitutionen» la til kai. Kongen på den tiden, var den kjente Karl Johan som hadde nedlagt forbud mot all feiring av dagen. Selve slaget foregikk på Stortorvet, et sted hvor mange mennesker samlet seg.

17.mai-fest på Stortinget

Året er 1836 og Stortinget avholder en egen fest, for å markere det som skulle bli nasjonaldagen vår. Dette skjedde altså mange år, etter at Grunnloven ble undertegnet i 1814. Men Matthias Conrad Peterson, som allerede i 1815 tok initiativet til en markering og feiring av dagen. Han syntes det var på sin plass, at spesielt barn og ungdom ble involvert i dette. I 1826 og 1827 gikk det mange barn i 17-maitog i byen, og det som skulle bli Norges nasjonaldag begynte så smått å ta form.

Provokasjon mot Sverige

Siden vi på denne tiden var i union med Sverige, var det mange som mente at en feiring av 17-mai – kunne bli oppfattet som en provokasjon mot den svenske kongen. Ved 10-årsjubileet i 1824 var den svenske kronprins Oscar, på besøk i Christiania. Dette var bakgrunnen for at Kong Karl Johan i 1828, nedla forbud mot feiring av dagen.