Home » Fest » Bunaden fra Unionsoppløsningen og frem til i dag

Bunaden fra Unionsoppløsningen og frem til i dag

Det at klær blir brukt politisk, er ikke i seg selv noe nytt. Det kan være et virkemiddel, for å vise sitt politiske ståsted eller politiske syn.

 

Bunaden fra Unionsoppløsningen og frem til i dag

I tillegg til den harde jobben, som foregikk på mange plan i Norge i 1905 – var det faktisk også en kulturkamp i årene før. Den kampen handlet om det som skjedde i 1905, hvor både språk og bekledning stod sentralt. Om man studerer hva som skjer rundt i verden, er det mange paralleller som kan trekkes. Vi trenger ikke gå lenger enn til samene, og deres samiske klestradisjoner.

Folkedans på Færøyene

Man så at man på Færøyene, drev med sang og folkedans. Dette tenkte man kunne være et middel, i kampen for selvstendighet fra Sverige. Det ble derfor opprettet egne grupper, som drev med folkedans rundt i landet. Men til en slik aktivitet som folkedans, trengte man også passende klær.

Populært i Oslo

Det var nok hovedsakelig i hovedstaden, at disse folkedansgruppene ble mest populære. Men man fant dem over hele landet, og bunadene ble altså brukt over det ganske land.

Populært i Oslo

Halling-stakk

Valget falt på en stakk fra Hallingdalen, til bruk i Oslo som ikke hadde noen egen drakt eller bunad. Denne stakken ble modernisert, slik at den skulle passe mer inn i tiden på rundt århundreskiftet 1800/1900. Som jeg nevnte innledningsvis, var det et klart politisk budskap i det å bruke bunad. I begynnelsen var det mest damer fra den beste vestkant, som bedrev dette – men etter hvert kom det flere til.

Bygdeungdom

Det var faktisk bygdeungdom som kom til hovedstaden for å jobbe, som resulterte i at de lokalene bunadene spredde seg. De ville jo svært gjerne ha en bunad fra sitt hjemsted, og ganske så snart ble Heimen Husflid etablert. Disse står blant annet bak design av dagens Valdres-bunad, som er mye brukt og kjent for mange.

Frigjøringen

Etter krigsårene 1940-1945, ble bunaden igjen et aktuelt klesplagg. Man kan med sikkerhet si at det også den gang, hadde et politisk og en symbolsk betydning. Etter fem år under tysk okkupasjon, ønsket man å feire frigjøringen. Det var nå bunadbruken virkelig eskalerte, og den kommer frem i mange sammenhenger. Når vi hadde OL i 1994 på Lillehammer, så man en markant økning i bunad salget og ikke minst bruken. Dette kunne man også se på motebildet på den tiden, så det er ikke noen tvil om at bunaden har en sterk posisjon hos det norske folk.

500 bunader

Det finnes noe som heter «Norsk bunadsleksikon» Her finner man ikke mindre enn 500 bunader, dette er riktig nok inkludert de som kalles for «Fantasidrakter» Men uansett, det er et anselig antall for et lite land som Norge. De som skiller seg mest ut, er uten tvil Telemark- Setesdal- og Hallingdalsbunaden. De er det som kalles for «Veldig stedstypiske» drakter. Så får de som ikke har bunad, da er det bare å starte prosessen med å anskaffe seg en. Det har etter hvert kommet mange aktører, både stor og små.