Home » Fest » Bunader fra Vest-Agder

Bunader fra Vest-Agder

Vi er nettopp ferdig med nabofylket i øst, nemlig Aust-Agder. Hva er vel mer naturlig da, enn å forflytte oss vestover til Vest-Agder. Vi skal nå til et fylke, som jeg ikke har noen preferanser til – hva angår tradisjoner knyttet til folkedrakter og bunader. Men det er nettopp dette vi nå skal finne ut av, og jeg er ganske så sikker på at vi ville finne noen flotte festantrekk også der. Det at bunaden har kommet tilbake for fullt, synes jeg er veldig gledelig. Det er ganske så mange, som anskaffer seg dette praktantrekket spesielt rundt konfirmasjonsalderen. Dette er et tegn på at vi fortsatt er opptatt av tradisjoner, og ikke minst vår egen historie. Som jeg har skrevet om tidligere, er jo våre bunader – en effekt av Unionsoppløsningen fra Sverige i 1905.

 

Vest-Agderbunaden

Vest-Agderbunaden

Det er tre type stakker, som sorterer inn under Vest-Agderbunaden. Rynkestakk, Plissé stakk og Stripestakk. Alle disse modellene ble brukt i Vest-Agder fra midten av 1800-tallet, men de het naturlig nok ikke bunad på den tiden. Som svært mange andre bunader, så finnes det herremodeller også. Det som er felles for de fleste bunader, er at herremodellene er en god del rimeligere i innkjøp. Dette er kanskje naturlig, da herremodellene er enklere og ikke med så mye tilbehør – som vi finner hos damene. Vest-Agder-bunaden er på listen, over Norges ti mest populære bunader.

Plissèstoff

Sjølingstad Uldvarefabrik har helt siden 1916, laget plissé stoff som brukes både i Setesdalsbunaden og Vest-Agderbunaden. Dette stoffet er en del av stakken, til begge disse kjente bunadene fra Sørlandet. Det som er spesielt med produksjonen av dette stoffet, er at de samme maskinene som man brukte i 1916 – fortsatt er i bruk til plissé produksjon for bruk i nye bunader. Dette kaller jeg for tradisjoner, og ikke minst eksklusivt.

Produksjonsprosessen

Ved våre tidligere besøk i forskjellige fylker, har jeg ikke skrevet så mye om produksjonen av selve stoffet – til de flotte bunadene. Men siden man bruker den gamle tradisjonen, med maskiner fra 1916, velger jeg å skrive litt om det. Bredden på plissé er 1,4 meter, dette veves med hvitt garn. Etter man har vevet inn X antall tråder, så legges det inn en nylontråd – denne kalles for en trekketråd. Når stoffet er vevd ferdig, så legges det på det som kalles for et trekkebord. Her trekkes stoffet inn, og det knyttes i sidene. Dette er altså en gammel tradisjonsrik måte, å lage stoff til de flotte stakkene.

Produksjonsprosessen

Farge

Stakken skal som kjent være sort, og for å få til dette bruker man et vannbad – som holder cirka 97 grader. Etter vannbadet, er det tid for tørking. Hele prosessen med farge, tar cirka to timer.Stoffet skal ligge sammenrullet i minst ett år, før man kan starte med sying av stakken. Dette for at plissé skal «sette seg» som det heter, ja det var kort om selve stoffet i en stakk. Neste stopp på reisen vår, vil være Rogaland. Jeg er allerede nå, spent på hva som venter oss der. Det er bare å være med videre!