Bunader fra Trøndelag

Bunader fra Trøndelag

Trøndelag har i likhet med andre deler av landet en lang tradisjon med festantrekk som bunaden for så vidt er. Da regionen ble samlet i et stor-fylke, ble også de forskjellige draktene samlet under en fane. Bunader fra Trøndelag skiller seg ikke spesielt ut fra bunader andre steder fra, bortsett fra noen helt umiskjennelige ting. For å gå gjennom de ulike bunadene som fins, skal vi begrense oss til Steinkjer i nord og Røros i sør. Det kunne vært like viktig og snakket om Wilks, nasjonalplagg med samisk innslag fra Snåsa eller de nye draktene fra kystkommunene.

Lang historie

Mange tror kanskje at bunaden er et særnorsk fenomen, men det er den ikke. Det var heller ideologier og mote som vokste opp på 17 –og 1800-tallet som var med på å forme draktene som senere ble kalt folkedrakter. Bunad kommer fra det islandske ordet bunadir som betyr utstyr. Det var Haldis Floan som startet tradisjonen med bunad i Trøndelag, da hun ville videreføre en gammel tradisjon med en draktskikk som var utdatert, med de nye nasjonalplaggene.

Det var likevel først på 1900-tallet at Floan-bunaden og Bondebunaden ble skapt. Bunaden ble et mottrekk mot påvirkning fra andre land hvor spesielt bønder ofte ble ansett for å kle seg moteriktig og moderne. Nå var det heller det urnorske som skulle fremheves. I dag er trønderbunaden et vanlig antrekk til høytid og fest, spesielt 17-mai feiringen.

Trønderbunaden

Dette er en fellesbetegnelse for bunadene fra hele fylket. Det fins per i dag 7 ulike bunadstradisjoner som kommer under denne betegnelsen. Bunaden kåres ofte til landets peneste, noe som kan komme av den unike vesten som er formsydd og de skiller seg utseendemessig fra Fosen og Oppdalsbunadene. Fargene er blå, grønn, rød, svart og gloria. Det fins også mange lokale varianter av Trønderbunaden, slik som Selbubunaden, Klæbubunaden, Lundeby-bunaden, Fosen-bunaden, Elisabeth-drakt også videre. Rørosbunaden er en såkalt fjellbygdbunad som ofte har fastsydd liv.

Først damebunad, så herrebunad

Først damebunad, så herrebunad
Først damebunad, så herrebunad

Det var først de kvinnelige draktene som ble sydd sammen til hva vi i dag kjenner som trønderbunaden. De bestod av stakk, skorte, vest, lua, strømper, sko og sølvtøy. Plaggene som ble sydd av ull, lin, damask og silke. Mønster og søm var gjerne videreutviklete modeller fra tidlig på 1700-tallet. I mellomkrigstida og etterkrigstiden kom også herrebunaden for fullt. Det ble enda mer viktig å vise frem det erkenorske som skapte tradisjon og tilknytning. Det var en drakt bestående av jakke, knebukse, strømper og sko. På hodet en hatt eller en lue i passende farger.

Den mest populære trønderbunaden

Opp gjennom årene har det vært utallige konkurranser om bunadene i Norge. En av de som har utmerket seg mest er den grønne og blå trønderbunaden. Den har en gammel tradisjon og er inspirert av mønster og søm fra Rokokkostilen. Denne stilen har sitt utspring fra sen-barokkens tid og de franske klestradisjonene. Det skulle være ekstravagant og overdådig. De franske hoffene på denne tiden var preget av dekadens og rikdom, og det vises også i den tradisjonelle bunad fra Trøndelag. Sløyfer, blonder, utsmykninger er ord som beskriver bunaden godt. Den bunaden skiller seg for eksempel ut fra Hardangerbunaden som er mer preget av folketroen enn det overdådige uttrykket.